Hogstavfall til bry?

En sjekk viser at en bør unngå å bygge opp hauger av trær og greiner midt i glaninga, i områder der naturen leges sakte.

Vi har hørt det før. "Dette blir borte raskt". "Det vokser seg raskt til igjen". Enten det gjelder graving, hogst eller hogstavfall.
Den som sa det driver kanskje gård eller annen næring lokalt, og da er selvfølgelig denne betraktningen selvfølgelig legitim. Men det er ikke dermed sagt at du skal tenke det samme, ikke hvis det er av verdi for deg med nære omgivelser som omtrent likner urørt natur.

Det sies om trær og greiner som legges i hauger på åpen mark:

• Store hauger endrer landskapet selv etter å ha sunket sammen
• Etter 1-2 år er torvlaget dødt om det har vært helt tildekket.

Stemmer dette får vi mange år med gjennomgående arr i terrenget uansett om vi etter hvert rydder bort haugene.

Et par forsøk

Jeg har hørt sprikende synsing, selv fra ikke-byfolk som hever å ha rydda skau. Tenkte en kvantitativ test var nyttig, da ser vi om det egentlig er vits å bry seg.

1) Komplett fjerning av "uheldig" hogsthaug

Det hadde havnet en kvisthaug på stien nede ved elva. Ingen stor haug, så denne kunne være en god kandidat. Gjetter på at haugen kan ha ligget der 3-4 år, fra første ryddinger av hyttefelt/tomter.

Resultat:

• Ut fra hvor mye haugen var sunket sammen vil jeg anslå at det minst ville gå 5 år innen den var overgrodd, altså 10 år for en meter høy haug med raskt råtnende løvtre-avkapp. En god del lenger dersom rester fra barskog.
• Det stemmer at torvlaget var helt dødt etter få år.
• Ett stort pluss i motsetning til å fjerne en nyere haug, er at kvisten lenger nedover lot seg lett knekke opp og dermed lettere kunne gjemmes for eksempel i sprekker og under steiner.
• Det var stor og hel-manuell jobb å flytte selv en av de små haugene.

Så man bør få unna hogstavfallet til endestasjonen først som sist, ikke liggende åpent i utsikten på de nære friområdene.

Har du hogstavfall fra bartrær må du definitivt mate elgen ved å sette greinene opp etter stammer på grantrær i tettere skog! Elgen blir avmagra om vinteren og takker deg så mye! Helst liker den furu, men det sies at den også tar granbar når den er sulten nok.

Det er også smart å ta restene fra løvtrær og buskas innunder tette grantrær og liknende, for det er begrensa hvor mange steinrøyser og andre gode gjemmeplasser en har.

2) Sjekke hvor raskt en haug med avkapp av bjørk synker

Har tatt bilder av haugene på myr-sletta på friområde nord a) for 2 år siden, b) for ett år siden, og c) nylig.
Du kan selv se bilde-seriene videre nedover.

Vurderer resultatet slik, hvor 100% refererer full høyde ved ny haug.
- Ett år: 70%
- To år: 50%

Kan høres greit ut, men dette er høyde og ikke biomasse-volum. I fall en ser på sistnevnte går det klart saktere. Har sett på kvisthauger andre steder som jeg gjetter på er 3 og 4 år, og på tredje og fjerde året er sammenfallet kanskje under 10% hver.

Ellers to synlige forhold som gjør at en skal tenke seg nøye om før en starter hogsthauger i åpent lende, for en kan bli fristet til å hive på:
- Nye greiner på den smått synkende haugen
- Tjukk stokk, fordi en ellers har nok ved
- Hele trær, små og halvstore

Da blir vel haugen evigvarende?
Spesielt "bestandige" virket haugene med en del tjukk stokk eller hele trær. Da bøyde ikke småkvist unna etter hvert, og det kan antas at forråtnelsen gikk svært mye tregere på grunn av for god lufttilgang og tørk.

Fra 2016-10-08

Fra 2017-08-27

Hopp til denne posten for å se samme område med kvisthauger 2018-07-26.