Hogstmaskin eller andre tunge kjøretøy kan ha fått myra til å synke. Vi forsøkte å reparere. En jobb av betydelig mengde, men med et resultat vi var svært godt fornøyde med.
Håper denne historien kan gi ideer til andre som skal rette opp etter bygging. I dette fallet gjaldt det både restaurering av natur og forebygging av materielle skader fra uønsket endring av bekkeløp.
Vurdering av tilstand
Følgende bilder fra innerst i Grønolslie er sakset fra flyfoto i kart.finn.no. Man kan bare så vidt ane konturene av den (tidvis) lille bekken som renner på nordvest-siden av nr Grønolslie 86, 74, 76 og 72.
Flyfotoet her er fra før vår tomt for nåværende hytte nr 74 ble hugget, og fra tiden da nr 84 var under oppføring.
Opprinnelig bekkeløp er tegnet inn i rødt, men etter skadene nær alt der det er tegnet gult. Det er tidvis mye vann som renner forbi, og skal vi tro langtidsprognoser blir det ihvertfall ikke mindre med årene.
A: Her er det lagt på stein/jordmasse, trolig for å reparere ytterkanten av den nedsunkne myra.
B:En renne gravet, trolig for å hindre at bekken gradvis går ut på veien og inn på tomta til nr 72 eller mellom avløpskummene. For slik heller terrenget, og denne lille sikringen er ikke god nok.
C: Her ryddet jeg unna en del hugst-avfall som har sperret det opprinnelige bekkeløpet, og tok noen spadestikk for å teste at graving av renne ville fungere.
D: En ser hvordan maskiner har kjørt fra A og oppover forbi B, og endret bekkeløp.
Plan framlagt grunneier og naboer
Består i:
- Manuelt grave en dyp og 30-40 cm smal renne, der hvor det gamle bekkeløpet er noe gjengrodd - en "bypass-operasjon" (grønn linje) for det uhell-forårsakede løpet (tegnet i gult).
- Gammelt bekkeløp sperres med torv, steiner og store kraftige røtter.
- Store gjørme-hull i feil bekkeløp tettes med halvråtne røtter og stokker, for å revegetere myra raskest mulig.
Det hele vil knapt være synlig om du ser den langsetter, og virke naturlig som bekkeløp, slik det faktisk har vært. Myra rett nord for A, som nå er i ferd med å løses opp, vil da kunne gro igjen slik den en gang har vært.
Dette skal gi restaurering av terrenget og sikring av infrastruktur og hyttetomter. Ved ekstreme vannmengder vil nok det nye bekkeløpet oversvømmes, men det er akseptabelt da vi antar at relativt sjeldne og kortvarige hendelser ikke vil føre til ødeleggelser.
Resultat
Jeg gravde og fullførte i 2018-09-22 og -23, og er 100% fornøyd med resultatet.
Pent danderte gamle røtter og stubber er dyttet langt ned for reparasjon og raskere gjengroing, samt sikring mot gjentakelse. (men det skal ikke kjøres mer her!)
Oppdatering 2018-10-14
Mot landeiers detaljerte instruksjoner om adkomst, hadde en traktor-fører tatt snarveien over bekken og myra med tømmerlass.
Det tok oss mer enn to dagsverk å reparere skadene noenlunde, og det var ikke mulig å få et like bra resultat som sist. Mer synking, større og lenger kutt i torvlaget. Det nye sporet til bekken måtte også skjæres bredere for å ta unna nok vann, siden kantene og myra generelt var presset ned. Ut fra liknende jeg har sett, har denne ene turen hvor traktoren helt eller delvis satt fast, medført flere års ekstra tid før myra leges. Og betydelig mer arbeid med å sikre bekkeløpet i denne tiden.
Fra nyhetsbildet i dag er mange av oss godt kjent med praksis for store bøter og rettsrunder om en kjører i myr og skader. Skader i myra er mer enn stygt- det er i samme gata som å hugge regnskog. Myr er ikke lenger "verdiløst land", det offentlige Norge har i dag en helt annen holdning: Torvmark dekker ca. 3 prosent av verdens areal, men lagrer likevel omkring 2-3 ganger så mye karbon som alle verdens tropiske regnskoger.
(jaja, ikke veldig store områder som er på spill denne gangen, måtte bare si det!)