Revegetering av hyttefeltet

Det er visst optimalt å så på høsten etter at frosta har satt seg endelig i bakken. Våren er selvfølgelig også mulig, men i denne sammenhengen skal visst høsten gi tettest og raskest resultat. Om du treffer optimalt med forholdene.

Idéen

Blant andre tiltak for revegetering og landskapsrestaurering, herunder tre-planting, hugst-rydding og reparasjon av våtmark, så bestemte vi oss for å så på oppgravde/slitte steder etter dette årets bygging på tomta vår, og slenger litt frø også på enkelte mindre partier av felles-/friareal.

Vi håper at vår erfaring fram til sommerens resultater skal være til inspirasjon for andre i hytteområdet, som kanskje også "adopterer" biter av fellesarealene. (velger du noe nær deg selv får du jo definitivt glede av det)

Vi fikk tilsendt "Fjellfrø Jotunheimen, Rondane, Dovre" fra Nibio. Prisen var kr 380 pr kg + mva og frakt. Ved kjøp av 5 kg eller mer gis 10 % rabatt. Valgte minste-kvantum på 2kg. Vi bestiller nok mer hvis/når vi ser gode resultater på forsommeren, og hører om andre som vil bidra litt til fellesområdene.

Denne særnorske frøblandingen selges direkte fra Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi), visstnok ikke fra Felleskjøpet slik eldre artikler refererer.

Vi har laget litt mosaikk av torv og lyng fra sammenhenger der det er blitt til overs etter graving for egen grunnmur og vei, samt fiks av bekkeløp i området. Men det blir for mye jobb eller for lite materiale til å dekke "alt". Dermed blir riktige frø svært kjærkomment tilskudd.

Vår plan var å spre litt jord over de graveområdene på tomta som ikke hadde fått torvdotter, og så over det hele. I tillegg fant vi en del skader på utsiden av tomta, dels fellesareal i øst, og dels friområde i vest der hogstmaskiner kan ha hatt problemer ved myra og det har blitt skuffet opp en del jord og humus.

Personale og forskere ved Nibio har vært svært hjelpsomme med 1-1 veiledning! Vi bestemte oss for å følge anbefalingen om å vente med å så til like før snø og tele kommer, slik at frøet vil overvintre uspiret i jorda. Det skal da i stedet spire på råmen fra snøsmeltinga kommende vår.

Timingen er vanskelig, men treffer vi tørrfrost uten snø får vi visstnok det aller beste resultatet, altså bedre enn å så på våren. Men blir det varmt og vått etter såing så vil det spire og dø før vinteren. Er det ikke overflate-tele innen snøen kommer så bør en vente til våren.

Hyttemagasinet har en meget god artikkel for oss hytteeiere som vil rette litt på de terreng-skadene vi har forårsaket, både på egen tomt og på indirekte vis ved nærliggende område/hyttefelt. (er jo ikke mulig å grave/bygge helt uten avtrykk)

Da jeg begynte å sjekke ble jeg overrasket over at vi faktisk ikke er gitt stort valg:
Etter §31 i Naturmangfoldloven av 2009 er det forbudt å sette ut ‘organismer som ikke fra før finnes naturlig på stedet'. Også underarter regnes som 'fremmede organismer' dersom de ikke forekommer naturlig i området som skal restaureres.

Kjøper du plenfrø er stort sett alt du får tak i er importert fra Danmark og kontinentet. Sår du slike på hageflekken i storbyen så sier det seg selv at du neppe får politiet på døra. Men sår du feil frø, selv på et torvtak, så bør du "nær villmarka" være innstilt på kontroller og bøter framover, skal vi legge vekt på historier fra pressen. Nevner dette fordi jeg kjenner konkret et par tilfeller der grave-selskaper og torvtak-fiksere har kommet med dårlig informasjon og feil frø. Hytteeier/byggherre/tiltakshaver blir likevel holdt ansvarlig.

Det skal visstnok være mulig å finne lokale salgssteder gress-frø, som hevdes å være steds-egnet. Men da får du gressplen med visstnok kun én sort, mot variasjon over seks arter med Nibios "Fjellfrø". Gi tilbakemelding om du finner lovlige alternativ - jeg har ikke klart det.

Det er jo spesielt at Nibios "Fjellfrø" ser ut til å være de eneste egnede frøene av hva man får tak i kommersielt på nett, og disse må bestilles hele veien fra produsenten. Men ikke noe problem egentlig, synes ikke dette er dyrt for et såpass spisset produkt. Rask levering, kunne hente på Posten neste dag.

For å få til en god plan vil nok de fleste av oss trenge deres bruks-veiledning:

"FJELLFRØ-prosjektet startet med innsamling av mormateriale i fjellet 2005 – 2008, og dette mormaterialet har vært gjennom 2-4 oppformeringsgenerasjoner av 2-3 år inntil vi endelig kan selge frø av populasjonene (sortene).

Frøblandinga som du nå mottar er sammensatt ut fra opplysningene du gav om stedet du skal så, samt hvilke populasjoner som i dag er tilgjengelig. Siden tilgangen på lokalpopulasjoner fremdeles er begrenset, synes du kanskje det er langt fra innsamlingsområdet til hyttetomta/taket/anlegget ditt. Men frøblandinga er sammensatt i samsvar med med inndelinga av fjell-Norge i fire frøoverføringssoner ut fra DNA-analyser, og frøet er garantert langt bedre tilpassa norske forhold enn andre «revegeteringsblandinger» eller «naturblandinger» som inneholder utenlandske frø. Dette vil vise seg ved at graset ikke blir så kraftigvoksende og har en farge som i større grad faller sammen med omgivelsene.

Frømengden du mottar er basert på arealet du oppgav, samt en forventet såmengde på 10 kg/daa + litt i reserve. Jo tykkere du sår, jo raskere blir arealet grønt, men samtidig øker konkurransen fra det sådde graset slik at andre lokale planter (lyng, blomstrende urter m.m.) får mindre sjanse til å etablere seg.

Når du nå skal i gang med å så, vil vi gjerne gi deg følgende tips.
* Organisk materiale (humus) eller annet finstoff i topplaget gir alltid bedre etablering enn såing i grus/grovsand.
Hvis arealet er lite og det er veldig skrint, kan det være lurt å blande inn litt myrjord eller torvballer i topplaget før såing.
Frøet må ha jordkontakt: Du bør derfor rake opp jorda før såing, og helst også rake forsiktig etterpå. Etter såing tråkker du/klapper du til jorda med riva.

Selve såinga gjør du ved å dele innholdet i frøposen i to. Så hele arealet med den ene halvdelen først, og deretter den andre halvdelen ved å gå i kryss. Jamn såing er en treningssak, og det finnes enkle håndholdte maskiner som letter såarbeidet. En annen ide kan være tynne ut såfrøet med like volumdeler sand eller ugrasfri plantejord.

Hvis jorda er tørr og skrinn, og du ikke har tilgang på vanning, er det en fordel å dekke det sådde arealet med et tynt lag høy eller halm for å hindre uttørking (30 kg bakketørka høy per 100 m², kanskje du kan slå noe med ljå fra et naturlig, usådd areal ikke for langt unna?). Et annet alternativ er å dekke med fiberduk, men denne må i så fall fjernes 1-2 uker etter såing.

For å få en raskere etablering tilrår vi gjerne å gjødsle med 2 kg fullgjødsel pr 100 m² før såing. Når fjellgraset er etablert, har det normalt ikke behov for gjødsel.

Et særpreg ved fjellvegetasjon er at den etablerer seg seint. Vær derfor tålmodig. Hvor raskt plantedekke etablerer seg avhenger av temperatur, fuktighet og næringstilgang. Normalt vil du kunne se grønne spirer 2-3 uker etter såing."

Gjennomføring og erfaring

Jorda i området har generelt mye stein, over alt bortsett fra enkelte små områder med myr. Har forsøkt spaden også andre steder enn egen tomt, samme hele veien. Overflaten er dessuten ganske steinete, enten det er bart eller under 10cm vekst-lag. Jeg ser og hører at det omtrent ikke gror i det hele tatt over 2-3 år, på tomter der en ikke har foretatt seg noe.

Jobben med å så ligger i dette området helt klart i forberedelsene. Vi ryddet  masse stein. Samtidig ble tilbrakt torv og jord tråkket godt der det var altfor tett med stein. Spesielt kjærkommen var myr-jord fra prosjektet for reparasjonen av myr og bekk, den limte liksom godt på plass også der det var brattere.

Hvor mange gjør dette etter boka?

I beskrivelsen fra Nibio og andre jeg har kommet over, synes jeg det skurrer litt med prosedyren om høsten: Rake jorda, deretter så oppå, rake lett over igjen etterpå.
Jeg er verken bonde eller gartner, men har aldri kommet over jord som er så til de grader tørr om høsten at den er lett å rake. Bakken er frossen og hard, punktum.

Her hadde vi igjen for å være notoriske med å planlegge. Da vi ryddet unna hauger på tomta satt vi til side en rekke store blå Ikea-poser med god og nokså tørr jord. Disse satt vi inne i varmen entreen ett halvt døgn før såingen.

Men først hadde vi la på relativt mye jord og torv gjennom to dager, og hadde dermed desto mindre forberedende rake-jobb. Riktignok raket vi opp hele sør-skråningen inntil hytta der vi hadde fått tilkjørt jord, akkurat denne var løsere enn resten og hadde fått  hjelp av sola i løpet av dagen for å løsne litt helt i overflaten. (hadde vi visst hva vi vet i dag, ville vi nok bestilt flere jord-lass i forbindelse med graverens etter-pynting av tomta)

Deretter tok vi to runder over alle så-områdene med bøtte og plante-skje, og spredte frøende så godt vi kunne.

Tilsvarende kunne vi etterpå gå raskt rundt med en og en jord-bag (som ikke skulle fryse seg hard igjen), og kaste denne løse fine jorda tilsvarende opp i lufta. Vi hadde naturlig nok ikke tilstrekkelig "topping" til å dekke det hele fullstendig, men innbiller meg likevel at resultatet var meget jevnt og vel så bra som å rake under ideelle forhold. (dvs fiksjonen om frossen men løs og knusktørr jord)

Tanker om dugnad på forsommeren

Som nevnt tror jeg det er lettvint og kan gi et betydelig resultat, om hver og en som skal så hos seg selv, i slengen bestiller litt ekstra frø og adopterer små brune flekker av fellesareal. Selvfølgelig prater en da med nærmeste naboer om fordeling av områder.

Men det kan vise seg vel verd å ha en felles dugnad for såing også på deler av området som er litt unna de enkelte hyttene. Mange av oss hytte-eiere bor langt unna Grønolslie og det er sjelden at mange er på plass samtidig i sommerhalvåret. Ikke alle er i stand til eller føler interesse for å gjøre slik arbeid. Men jeg tror alle ser at godt opparbeidede utearealer øker hyttas verdi, til og med om det er litt utenfor egen tomt. Er det mange nok av oss som er interessert i gjøre jobben, så mener jeg det burde være helt ok om man er "lunken" og heller vil betale bidrag til frø!

Alternativet ellers i fjell-områder som dette er at man venter på hel-naturlig vekst i mange år. Og så kommer det til slutt opp noe ugras-liknende.
Mitt inntrykk fra prat med folk som har sådd på tilsvarende steder, er at bare minimale tiltak er mye bedre enn ingenting!