Resultater halvannen sesong etter første såing og flytting av jord og oppslag.

Tips: Sjekk artikkelen i slutten av august for oppdateringer og bilder!

Har du lest tidligere post om innledende steg for revegetering, så vet du at det var knytta en del spenning til Nibios "Fjellfrø" for vår region.

Vi hadde altså valgt å ikke få tilkjørt jord under og etter graving for hyttebyggingen vår, for så langt som mulig å unngå innførsel av fremmede planter i hyttefeltet. Da tenker jeg ikke spesielt på fremmedarter, men alt som tidligere har bredd seg i bygda uten å ha nådd vår nokså øde enklave.

Det er tydelig at andre i området har hatt betydelig raskere tilvekst ved å kjøre på noen lass jord, men disse resultatene glir ikke godt inn i den eksisterende naturtypen. Her er det innført planter som ikke har vært der før, til stor del også skadegjørere.
Dette er selvfølgelig ikke bra for hyttefeltet og tilstøtende områder, og alt jeg kan trøste meg med er at den fremtredende vindretningen trolig ikke vil gi spredning av uønskede frø i min retning med det første. Men ja, veldig synd for området.

Jeg ønsket skrinn jord slik lokale vekster ønsker, og det er stort sett hva jeg fikk ved å avstå fra tilkjørt kraftig jord. Selvfølgelig har veksten vært litt tregt, men vi er rimelig fornøyde med kombinasjonen av såing og gamle røtter som kom til liv.
Det var riktignok ett lass stein (med noe jord) som hadde blitt tilkjørt ved en misforståelse, og bare dette ga meg en hel del luke-jobb. Var visst vanskelig å kun bruke super-lokal masse i mitt fall.

Svært kraftig vind hadde de to første vintrene blåst bort en del jord på enkelte utsatte steder, og jeg var engstelig for kraftig regn og bortskylling. Derfor lot jeg alt av stein i overflata bare ligge de to første årene. Men i forsommer, etter å ha konkludert at avrenningen er ubetydelig, har jeg plukket mye stein imellom de tuer som hadde kommet opp. Det i kombinasjon med forsiktig raking og ny såing, der resultatene hadde blitt litt magre, ser så langt ut til å gi riktig flotte resultater. Er veldig glad jeg ikke lot meg friste til å få tilkjørt jord.

Videre ville jeg ikke nølt med å flytte torv en gang til, såfremt det ikke ville skade uttak-stedet. Vi trengte den gang å rette et delvis ødelagt bekkeløp, og fikk et pent overskudd av torv og myrjord, på bærekraftig vis. I dag ville jeg i enda større grad valgt å sette torv-tuene på de mest værutsatte stedene, og ikke brydd meg så mye med andre områder, der det er like greit å plukke stein for å fremme veksten. Det er ikke optimalt å sette separate tuer oppå svært steinete jord, de bær graves litt ned der de ikke kommer naturlig inn mellom stein. Ellers kommer sekundær-veksten oppå dem tregere.

Jeg ville også på ny, startet med å flytte oppslag (altså spredning via frø) av ønskede treslag så tidlig som mulig. Gode røtter er topp å ha i litt bratte skråninger, for å hindre at jordmasse raser ut med vannmasser. Bjørk vokser raskt, og den overlever flyttinga i nesten alle fall. Jeg ville satt opp for mye framfor for lite, det er jo lett å kappe ned. Og så sitter røttene der og gjør jobben med å binde jorda, mens du kan kutte ned kommende buskas så snart du vil.

Har kommet fram til at jeg skal være fornøyd med flyttingene av furu også. Av de jeg flyttet høsten 2018 har nesten halvparten klart seg, og sist høst har over 2/3 klart seg bra, selv om disse selvfølgelig ikke vokser så raskt som bjørka. Har også flytta noen gran, til de stedene jeg ønsker å skjerme mot enkelte naboers uskjermede utelys. For gran fikk jeg omtrent samme overlevelse-rate som furu. Jeg la merke til at bartrærne som ikke klarte seg, var de jeg husker å ikke få opp med mye røtter. Du trenger en god mengde røtter relativt til størrelsen på oppslaget. Mitt tips er å stå over de høyere enn 40cm. Allerede da skal du ha gravd opp en 20-kilos klump jord, om røttene. For med furu er det nærmest håpløst å komme til, og pent få opp større røtter, selv om treet står et greit sted som i myrkanten.

Fortsatt lykke til!